Daddelsmalmott

Daddelsmalmott, også kjent som daddelmøll (Cadra cautella), er en varmekjær sommerfugl som hovedsakelig lever i tropiske områder.

Denne møllen kan forårsake betydelig skade på en rekke tørre matvarer, inkludert korn, ris, nøtter, kakaobønner og dadler. Daddelsmalmotten kan av og til komme til Norge med importerte varer.

Utseende

Daddelsmalmotten er en liten sommerfugl i mottfamilien (Pyralidae) som måler ca. 12 mm med et vingespenn på 14-22 mm. Forvingene er gråbrune med utydelige lyse tverrbånd, mens bakvingene er lysegrå med korte frynser ytterst. Når den hviler, ligger vingene tett inntil kroppen.

Larven til daddelsmalmotten er gulhvit med en brun hodekapsel. Hvert kroppssegment har en liten mørk prikk. Når larven er fullvoksen, blir den ca. 12-15 mm lang.

Utbredelse og forekomst

Daddelsmalmotten stammer opprinnelig fra Vest-Asia, men den har spredt seg til nesten hele verden gjennom handel. Utendørs lever motten bare i tropiske og subtropiske områder. I tempererte strøk, inkludert Norge, er daddelsmalmotten avhengig av oppvarmede bygninger for å overleve vinteren.

Daddelsmalmotten finnes i lagrede matvarer. I tropiske og subtropiske områder er den vanlig i korn, mais, ris, kakaobønner, peanøtter, mandler, valnøtter, frø, dadler, fiken og bønner. I Norge ble motten først rapportert som skadedyr i sjokoladefabrikker i Oslo og Bergen i 1958. Folkehelseinstituttet mottar fortsatt prøver av daddelsmalmott fra næringsmiddelbedrifter og privatpersoner en til to ganger i året. Motten blir oftest funnet i sjokolade, ulike nøtter eller pepper.

Livssyklus og levevis

De voksne mottene flyr med raske vingeslag og er nattaktive. Parring og egglegging skjer etter mørkets frembrudd. Hunnen skiller ut feromoner (luktstoffer) som tiltrekker hannene. Hun legger i gjennomsnitt 200 egg på tørre matvarer. Larvene spiser matvarene, men forlater gjerne maten når de er fullvoksne og forpupper seg i sprekker og hulrom, for eksempel langs vegger eller mellom sekker.

Utviklingstiden fra egg til voksen avhenger av faktorer som temperatur, fuktighet og næring. Under optimale forhold tar det ca. 29-30 dager å utvikle seg fra egg til voksen. Daddelsmalmotten kan ikke fullføre livssyklusen ved temperaturer under 15 °C eller over 36 °C, eller ved luftfuktighet under 20 % eller over 90 %. Derfor kan motten bare formere seg om sommeren i uoppvarmede lagre eller fabrikker i Norge.

Skade forårsaket av Daddelsmalmotten

Det er larvene til daddelsmalmotten som forårsaker skade på matvarene den infesterer. Larvene forurenser matvarene med avføring, gnagrester og ved å lage et tett spinn i matvarene. Dette gjør maten uegnet som menneskeføde.

Forebygging og bekjempelse

Hvis man oppdager at daddelsmalmotten har infisert en matvare, kan det være nok å kaste den for å bli kvitt problemet. Hvis motten har spredt seg til andre tørre matvarer på kjøkkenet, bør man:

- Kaste sterkt angrepne matvarer.
- Kaste eller fryse-/varmebehandle lett angrepne matvarer etter at den synlig angrepne delen er fjernet. Ved kuldebehandling kan matvarene plasseres i fryseboksen ved -18 °C eller lavere i minst ett døgn. Varmebehandling kan gjøres i stekeovnen på 55 °C i noen timer.
- Støvsuge grundig alle skuffer, skap og kroker for å fjerne matrester og skadedyr. Støvsuging er bedre enn vask med vann, da fuktighet er gunstig for skadedyrene.
- Oppbevare tørrvarer i tette bokser for å forhindre at mottene kan legge egg i matvarene. Dette er også et forebyggende tiltak mot andre matvareskadedyr.
- Bruke feromonerfeller for å overvåke om mottene forsvinner og fange voksne mott.
- Unngå bruk av insektsprayer eller kjemiske bekjempelsesmidler mot daddelsmalmott eller andre matvareskadedyr.

Forebygging og bekjempelse i virksomheter

I næringsmiddelvirksomheter er det viktig å følge hygieneregelverket for å sikre trygg mat. Kontroll av skadedyr, inkludert daddelsmalmott, er en del av dette regelverket. Forebygging og bekjempelse av skadedyr bør være en integrert del av den daglige driften. Overvåking, forebyggende tiltak og eventuelle kontrolltiltak bør være en del av bedriftens rutiner. Det kan være hensiktsmessig å kjøpe skadedyrstjenester fra et spesialisert firma. De ansatte i næringsmiddelbedriften bør også bidra til å minimere skadedyrproblemer gjennom sitt daglige arbeid.

Kjemisk bekjempelse med gasser brukes sjelden i Norge. Hvis gassing skal utføres, må det gjøres av en utdannet gassingsleder på grunn av farene knyttet til bruk av giftige gasser.

Biologisk bekjempelse ved bruk av snylteveps kan være et alternativ i næringsmiddelbedrifter. Snyltevepsene parasitterer og tar livet av egg eller larver av ulike mottarter, inkludert daddelsmalmott.

Kontrollert atmosfære med forhøyet eller redusert innhold av oksygen, karbondioksid, ozon og nitrogenoksid kan også brukes til å kontrollere skadedyr i tørre matvarer.