Mer om andre skadedyr

Skogflåtten, også kjent som Ixodes ricinus, er en av de viktigste smittesprederne i Nord-Europa. For å redusere risikoen for sykdommen borreliose, er det viktig å fjerne flåtten innen 24 timer etter et bitt.

Vevkjerringer er ikke å regne som skadedyr, men de kan tidvis forville seg inn i bygninger, særlig om natten.

Støvlus (Psocoptera) er små insekter som vanligvis er 1–5 mm lange. Mange arter er vingeløse. Støvlus er svært vanlige innendørs og finnes gjerne i matvarer eller på steder med høy luftfuktighet.

Harlekinmarihøne er en fremmed art i Norge, som i løpet av få år har etablert seg utendørs i landet. Spesielt i Oslo har den blitt svært vanlig de siste årene.

Rød hønsemidd (Dermanyssus gallinae), også kjent under navn som rød fuglemidd og duelus, representerer en parasittisk trussel hovedsakelig for fugler.

Kløverbrunmidd kommer ofte inn i boliger fra gressplener ved å krype inn gjennom sprekker i vindus- og dørkarmer. Dersom middene klemmes flate, kan de etterlate små, sjenerende rødbrune flekker på underlaget.

Spretthaler (Collembola) er små leddyr som er nære slektninger av insektene. De har fått navnet sitt fordi de har en springgaffel på undersiden av kroppen, som gjør at de kan hoppe når de blir skremt.

Fuglelopper, også kjent som hønselopper, er den vanligste loppearten som biter mennesker. Disse loppene biter vanligvis om våren, men det kan også skje om høsten.

Saksedyrene tilhører insektordenen Dermaptera og det finnes tre arter i Norge: dvergsaksedyr (Labia minor), skogsaksedyr (Chelidurella acathopygia) og vanlig saksedyr (Forficula auricularia).

Det er ikke uvanlig at skolopendere (Chilopoda) tar seg innendørs. Siden de ikke skader boliger, regnes de ikke som skadedyr.

Skrukketroll, også kjent som Oniscoidea, er små, flate og skallkledde skapninger som tilhører gruppen av isopoder.

Skjeggkre (Ctenolepisma longicaudatum) har nylig etablert seg i Norge, og det har vært en markant økning i bekjempelser.

Sølvkre (Lepisma saccharinum) er harmløse gjester i våre boliger og gjør vanligvis lite skade. De kan imidlertid være sjenerende når de opptrer på bad, kjøkken og vaskerom.

Tusenbein (Diplopoda) kan finne veien inn i boliger. De gjør ingen skade, og det er ikke nødvendig med kjemisk bekjempelse.