Skjeggkre

Skjeggkre (Ctenolepisma longicaudatum) har nylig etablert seg i Norge, og det har vært en markant økning i bekjempelser.

De er vanligst å finne i nyere bygninger. Skjeggkre ligner på sølvkre, men er litt større, mer hårete og har lengre haletråder. Selv om skjeggkre kan være sjenerende, gjør de vanligvis lite skade i boliger. I denne delen av artikkelen skal vi se nærmere på utseendet, livssyklus, habitat og atferd, skadene og bekjempelsen av skjeggkre.

Utseende

Skjeggkre er skjellkledde, mørkegrå og litt spraglete i fargen. De er mindre sølvglinsende enn sølvkre. Voksne skjeggkre kan bli opptil 18 mm lange, men normal størrelse er 10-14 mm. De har tre lange haletråder på bakkroppen. Hannene har parallelle kroppssider, mens hunnene er bredere bak. Larvene har en lysere farge og er mindre i størrelse.

Livssyklus, habitat og atferd

Skjeggkre lever kun innendørs i Norge og kan påtreffes hele året. De finnes i bygninger over hele landet, spesielt i moderne leiligheter. Skjeggkre er altetende og kan overleve på små mengder mat som brødsmuler, matrester, døde insekter og tørre blader. De er nattaktive og trives best i fuktige miljøer, selv om de også kan klare seg i tørrere omgivelser. Skjeggkre kan vandre mellom rom og utnytte små åpninger og gjennomføringer som spredningsveier.

Skade

Under normale forhold gjør skjeggkre lite skade, men de kan oppleves som sjenerende. I museer og samlinger kan de ødelegge pelsverk, skinnklær og utstoppede dyr. Skjeggkre kan være vanskelige å bli kvitt, og det kan være nødvendig med tiltak for å redusere antallet.

Bekjempning

Forebygging er vanskelig siden skjeggkre kan transporteres inn i bygninger via gjenstander. Det er viktig å inspisere og kontrollere varer og gjenstander som kommer inn i bygninger. Deteksjon av skjeggkre kan gjøres ved å plassere ut limfeller og inspisere potensielle skjulesteder. Tetting av sprekker og gjennomføringer kan begrense skjeggkrenes bevegelsesfrihet. Renholdsrutiner som fjerner matkilder kan også bidra til å begrense bestandsveksten. Forgiftet åte er den eneste effektive metoden i bekjempelsen av skjeggkre i samarbeid med gode rengjøringsmetoder. Bygningsovergripende tiltak er mest fornuftig, da skjeggkre sprer seg lett.

Andre arter

I tillegg til skjeggkre finnes det også sølvkre, perlekre og stripekre i Norge. Disse kan behandles på samme måte som skjeggkre.