Kløverbrunmidd

Kløverbrunmidd kommer ofte inn i boliger fra gressplener ved å krype inn gjennom sprekker i vindus- og dørkarmer. Dersom middene klemmes flate, kan de etterlate små, sjenerende rødbrune flekker på underlaget.

De kan være irriterende i stort antall når de samler seg innendørs, men de forårsaker ellers lite skade.

Utseende

Kløverbrunmidd (Bryobia praetiosa) er én av flere arter i brunmiddslekt (Bryobia) som finnes i Norge. Voksne individer er rundt 0,7 mm lange og varierer i farge fra rødbrun til olivengrønn. De er utstyrt med fire par bein, hvor de to fremre beinparene er dobbelt så lange som de øvrige og peker rett fremover.

Eggene er runde, røde og har en diameter på cirka 0,12 mm.

Larvene som klekkes fra eggene, ligner de voksne, men har kun tre par bein, samt en rødere kropp. Midden gjennomgår to nymfestadier før de blir helt utviklede voksne, og nymfene, som de voksne, har fire beinpar.

Utbredelse

Kløverbrunmidd finnes over store deler av verden.

Vertsplanter

Arten har et bredt spekter av vertsplanter, med over 250 ulike arter. Dette inkluderer plengress, ugress i plen, kløver og en rekke prydblomster, busker og trær. I veksthus kan også slangeagurk og prydplanter bli angrepet. Midden er særlig vanlig i godt gjødslede plener.

Biologi og livssyklus

Kløverbrunmidd beveger seg mellom grønne planter, der de suger plantesaft, og varme, tørre skjulesteder der de legger egg, skifter hud og overvintrer. Typiske eggleggings- og skjulesteder er under bark, i sprekker i stein, mur og lignende materialer.

Under denne migreringen kan midden komme inn i bygninger gjennom sprekker i vindus- og dørkarmer. De forekommer ofte på øst-, vest- og sørvendte vegger og kan opptre i stort antall. Ifølge litteratur og Folkehelseinstituttets data er det mest vanlig med innendørsforekomster på våren. I denne perioden mottar Folkehelseinstituttet flest prøver fra personer som har funnet midden i vinduskarmer.

De voksne hunnmiddene vandrer jevnlig mellom planter og skjulesteder for å legge egg, og larvene som klekkes, flytter seg raskt over på grønne planter for å suge næring. Etter en periode vender de tilbake til skjulesteder for å skifte hud, en prosess som gjentas tre ganger før de blir voksne.

Midden formerer seg partenogenetisk, noe som betyr at hunnene legger ubefruktede egg som utvikler seg til nye hunner. Hanner er ikke kjent. En hunn kan i løpet av livet legge i snitt 70 egg. Eggene går i dvale ved temperaturer under 4 °C eller over 24 °C. Midden overvintrer hovedsakelig som egg, men også som nymfer eller voksne individer.

Eggene begynner å klekke tidlig om våren, og første generasjon fullføres i løpet av vår- og forsommermånedene. Ved optimale temperaturforhold (21 °C) bruker midden omtrent 30 dager på å fullføre en generasjon. Det er rapportert noe uenighet blant forskere om antall generasjoner per år – noen hevder det kun er to (vår og høst), mens andre mener nye generasjoner kan utvikles gjennom hele sommeren. Likevel er det kjent at eggene går i dvale ved høye temperaturer, noe som gjør at populasjonene avtar kraftig midtsommers. I Norge, hvor eggene ofte legges i varme soleksponerte sprekker, virker dette sannsynlig.

Skade

De rødbrune middene vekker oppsikt innendørs, spesielt når de flokker seg i vinduskarmer eller sprer seg inn i rom. I tillegg kan de etterlate stygge rødbrune flekker på lyse tekstiler, papir, tepper og lignende hvis de klemmes flate.

Endrede plenpleierutiner, som gjødselbruk og gressplen tett inntil husvegg, har også ført til økt problem med brunsmidd innendørs.

Utendørs og i veksthus kan midden skade planter ved å suge plantesaft, noe som gir grå eller brunaktige blader som kan falle av. For huseiere er imidlertid plantene sjelden i stor fare, selv om middangrep kan forårsake brune flekker i gresset langs husveggen.

Forebygging og bekjempelse

For å unngå problemer med kløverbrunmidd kan følgende tiltak være effektive:

Skap en buffer rundt huset:
Del gressplenen fra grunnmuren med et 0,5–1 meter bredt belte av grus eller singel.
Midden unngår områder uten vertsplanter. Alternativt kan man etablere et blomsterbed langs grunnmuren, med planter som midden ikke foretrekker, som georginer, roser eller einer.
Unngå bark som dekke i bed, da dette kan være gunstig for midden – bruk heller stein.

Hold området ryddig:
Fjern gress, ugress og løv fra grusbelter eller blomsterbed for å gjøre forholdene mindre attraktive for midden.

Tett sprekker i bygningskonstruksjonen:
Sprekker i grunnmur, rundt vinduer og dører bør tettes for å hindre midden i å komme inn.

Inne i huset fjernes middene best ved støvsuging. Unngå å klemme midd mot lyse tepper, tekstiler eller viktig dokumentasjon, da de gir flekker.
Etter støvsuging bør støvsugerposen kastes i utendørs søppel eller fryses.