Saksedyrene

Saksedyrene tilhører insektordenen Dermaptera og det finnes tre arter i Norge: dvergsaksedyr (Labia minor), skogsaksedyr (Chelidurella acathopygia) og vanlig saksedyr (Forficula auricularia).

Dvergsaksedyret trives ofte i store mengder i gjødselkjellere i grisehus, mens vanlig saksedyr kan være plagsomt for mennesker ved å komme inn i hus. Det er viktig å merke seg at saksedyr er helt ufarlige og ikke forårsaker skade på mennesker eller bygninger.

Utbredelse

Vanlig saksedyr er utbredt over store deler av verden, og i Norge finner vi dem i Sørøst-Norge og nordover til Trøndelag.

Kjennetegn

Saksedyrene har en karakteristisk kroppsform med sagtenner langs kantene av brystskjoldet. Vanlig saksedyr er ca. 15-20 mm lange som voksne, hvorav tangen utgjør rundt 4 mm. Kroppen er mørkebrun, og beina er lyse gulbrune. Hodet er tydelig avsatt fra kroppen og rettet fremover. Antennene er trådformede og ca. 7-8 mm lange.

Livssyklus

Saksedyrene gjennomgår ufullstendig forvandling, noe som betyr at de ikke har et larvestadium eller puppestadium. Nymfene ligner små voksne, men mangler vinger og kjønnsorganer. De vokser og ligner mer på de voksne individene etter hvert hudskifte.

Hunnene overvintrer i små hulrom i jorden og legger omtrent 30 egg om våren. Eggene klekkes etter 5-8 uker, og nymfene bruker opptil 10 måneder før de forpupper seg inne i jorden. Etter 2-3 uker klekkes de som voksne individer. Som voksne fortsetter de å gnage seg langsmed veden under overflaten. Når de skal spre seg og pare seg, gnager de seg ut av veden gjennom uregelmessige flygehull som har en diameter på ca. 1,5 mm. Saksedyrene er aktive om natten og gjemmer seg i sprekker og hulrom om dagen.

Atferd

Saksedyrene trives i fuktige områder og er typiske nattdyr. De finnes ofte på steder med råtnende vegetasjon, som steiner, døde kvister og greiner. De ernærer seg av bløte, råtne eller friske plantedeler, døde dyr og i mindre grad bløthudete insekter. Saksedyrene kan også komme inn i hus og oppholde seg på gulvet, under gjenstander og i fuktige rom som kjellere, bad og kjøkken.

Saksedyr er ikke et skadedyr

Saksedyrene utgjør ingen fare for mennesker eller bygninger. De er ufarlige og gjør ingen skade. Noen mennesker kan imidlertid oppleve dem som plagsomme eller skremmende. Saksedyrene er ikke i stand til å leve innendørs i lengre tid, og de kan ikke forårsake skader.

Forebygging

For å hindre invasjon av saksedyr er det viktig å redusere formeringsmulighetene nær huset. Dette kan gjøres ved å fjerne fuktig markvegetasjon som kan råtne, samt komposthauger og annet hageavfall. For å forhindre saksedyr i å komme inn i huset, bør vinduer og dører i kjeller og førsteetasje holdes tett lukket om kvelden og natten, eventuelt montere insektnetting. Det er også viktig å sikre at ventiler er utstyrt med insektnetting.

Bekjempelse

Saksedyrene kan fjernes mekanisk ved å støvsuge eller feie dem bort. Ved støvsuging bør støvsugerposen destrueres etter bruk. Bruk av kjemikalier anbefales ikke for bekjempelse av saksedyr.

Det er viktig å merke seg at saksedyr kan være et problem i kommersielle matlagringsanlegg og industrier. I slike tilfeller bør spesialiserte fagfolk kontaktes for å håndtere situasjonen på en effektiv måte.