Faraomaur

Faraomauren (Monomorium pharaonis) er et skadedyr med tropisk opprinnelse som har klart å spre seg over hele verden. Denne lille skapningen er imidlertid begrenset til innendørs områder i Norge.

Med en størrelse på rundt 2 mm er faraomauren svært små, og de foretrekker å gjemme seg på skjulte steder. I motsetning til andre maurarter, bygger de ikke strukturerte reir, men heller mange små reir i ulike hulrom. Det er vanlig at de sprer seg til flere rom i en bygning, og derfor kan det være nødvendig å bekjempe dem over hele bygningen.

Utseende og biologi

Faraomauren er lett gjenkjennelig med sin brungule farge og en mørkere bakkropp enn resten av kroppen. Arbeiderne er kun 2-2,4 mm lange, mens dronningene er omtrent dobbelt så lange, rundt 4-5 mm. Til tross for at både dronninger og hanner har vinger, kan de ikke fly.

Faraomauren er opprinnelig tropisk, men den har klart å etablere seg innendørs over hele verden. I Norge finnes den kun på oppvarmede steder som hus, leiligheter og næringsbygg. Disse maurtypene har en annen livsstil enn de som naturlig lever utendørs. Dronninger og hanner kan produseres når som helst på året, og parring skjer inne i reiret etter klekking. Hannene dør umiddelbart etterpå, mens dronningen begynner å legge egg. I løpet av de første 4-5 ukene legger hun 4-6 egg per dag, men produksjonen øker deretter til 25-35 egg per dag. En dronning kan leve opptil 39 uker og legge rundt 4500 egg i løpet av livet. Larvenes utviklingstid avhenger av temperatur og fuktighet, men under optimale forhold på rundt 27-30 °C tar det omtrent 40 dager. Voksne arbeidere lever i 9-10 uker.

Faraomauren er i stand til å danne store kolonier med flere millioner arbeidere og flere tusen dronninger. Disse koloniene består av flere reir som er koblet sammen. Nye kolonier og reir dannes ved "knoppskyting", hvor grupper av arbeidere bærer med seg yngelen (egg, larver og pupper) og forlater kolonien for å finne et nytt reirsted. Noen ganger tar de med seg dronninger, men de kan også oppdrette nye dronninger fra yngelen. De midlertidige reirstedene brukes mens de leter etter et mer permanent sted. I denne perioden opprettholder de ofte kontakt med den opprinnelige kolonien og deler mat med dem. Faraomauren danner nye kolonier når de blir forstyrret, mangler mat eller blir utsatt for kjemiske bekjempelsesmidler.

Spredning og skade

Faraomauren har et stort potensial for spredning. Nye kolonier dannes ved knoppskyting og kan etablere seg nesten hvor som helst. Reirene deres har blitt funnet i brettede laken og klær, inne i gardinstenger, i brettede aviser, i løse knivskaft og i ulike typer søppel. Det er derfor viktig å være forsiktig når man flytter gjenstander fra et infisert område for å unngå å ta med seg maurene. Selv etter et ferieopphold i en leilighet eller et hus med faraomauren, er det viktig å være oppmerksom.

Den lille størrelsen til faraomauren gjør den lett å overse før angrepet har blitt omfattende. På dette tidspunktet kan de imidlertid være plagsomme. Faraomauren kan forårsake allergiske reaksjoner og et høyt antall insekter innendørs kan bidra til astmatiske problemer. I tillegg kan faraomauren være en potensiell smittespreder. På grunn av sin lille størrelse kan den komme seg nesten overalt, inkludert steder med gode vekstforhold for bakterier, som for eksempel rundt sluk og toaletter. Sykdomsfremkallende bakterier er blitt isolert fra faraomauren, og angrep på sykehus kan være alvorlige når mauren befinner seg under bandasjer, i intravenøst utstyr eller i oksygenslanger.

Hvordan unngå og bekjempe faraomauren

Den beste forebyggingsmetoden mot faraomauren er å ha gode rutiner for behandling av gjenstander som tas inn i bygninger. Dette er spesielt viktig for butikker, fabrikker og andre næringsbygg som mottar varer fra utlandet. Det er også viktig å være oppmerksom på at faraomauren kan spre seg mellom bygninger i Norge.

Bekjempelse av faraomauren er en omfattende oppgave som vanligvis bør overlates til profesjonelle skadedyrbekjempere. Bruk av forgiftet åte er den mest effektive metoden for bekjempelse. Sprøytemidler eller pulver er ikke effektive, da de kan føre til dannelse av nye kolonier og spredning av angrepet. For å lykkes med forgiftet åte er riktig fremgangsmåte viktig. Utbredelsen av angrepet må bestemmes ved å se på hele bygningen som en enhet. Det er viktig å plassere forgiftet åte langs aktive stier og sjekke det regelmessig. Konkurrerende matkilder bør fjernes, og stedet bør overvåkes etter bekjempelsen for å bekrefte at mauren er eliminert.

Det finnes flere kommersielt tilgjengelige åter som kan brukes mot faraomauren. Disse åtene inneholder sukker, proteiner og fett i tillegg til virkestoffet. Valg av åte avhenger av bekjempelsesstrategien. Larvemidler forhindrer larvene i å bli voksne maur, mens midler som dreper både larver og voksne maur gir raskere reduksjon av arbeiderne. Det er viktig å følge bruksanvisningen nøye og plassere åtet der mauren er mest aktiv.