Fruktfluer

Også kjent som eddikfluer eller bananfluer, kommer ofte inn i hus om høsten. Fruktfluer er små, irriterende insekter som kan bli et stort problem i visse næringsmiddelvirksomheter.

De kan formere seg raskt og finnes ofte i gjærende frukt, tomflasker, søppel og lignende. I denne artikkelen vil vi utforske hvor disse fluene kommer fra, deres formeringsevne, hvilken skade de kan forårsake, og hvordan man kan forebygge og bekjempe dem.

Hvor kommer fruktfluene fra?

Fruktfluer kan være tilstede innendørs hele året, men de er vanligst om høsten, fra september til november. De kan komme inn gjennom åpne vinduer eller bli brakt inn sammen med frukt, tomflasker eller annet der egg eller larver finnes. Larvene utvikler seg i gjærende stoffer som råtten eller halvråtten frukt, øl- og vinrester, sur melk, avløpsvann i bakerier og lignende. De voksne fluene tiltrekkes av gjæringsprodukter som eddik og alkohol, og man ser dem ofte vandre langs kanten av øl- og vinglass. Noen fruktfluearter, som Drosophila repleta, kan også utvikle seg i kloakk.

Rask formering

Fruktfluer har en svært rask og produktiv formeringsevne. En hunn kan legge flere hundre egg, og eggene klekkes etter bare én til to dager. Larvene, som er gulhvite med karakteristiske åndetuber på bakkroppen, spiser nær overflaten av det gjærende stoffet mens åndetubene sikrer lufttilførsel. Larveutviklingen består av tre stadier, og etter bare fem til seks dager er larvene fullt utvokste. De beveger seg deretter mot tørrere områder for å forpuppe seg. Etter tre til fire dager klekkes de som voksne fluer, og bare ett døgn senere kan hunnen legge nye egg. Ved romtemperatur kan hele livssyklusen fra voksen til ny voksen ta bare 10 til 15 dager. Hvis for eksempel en pose med frukt blir glemt og åpnet, kan det etter noen uker dukke opp mange fruktfluer i alle rom, spesielt på kjøkken og bad, noe som kan være svært plagsomt for beboerne. Fruktfluer kan formere seg kontinuerlig gjennom hele året i innendørs miljøer hvis det er tilgang på næring.

Skade

I private hjem kan fruktfluer ikke betraktes som skadedyr siden de lever av bedervete matvarer og søppel. Imidlertid kan de være svært plagsomme på grunn av det store antallet. I næringsmiddelbedrifter er situasjonen mer alvorlig. Fruktfluer kan forårsake problemer i bedrifter som produserer produkter av frukt og grønnsaker, for eksempel hermetikk, tomatpuré, ketchup, saft, syltetøy eller marmelade. Bakerier og bryggerier for øl, vin og eddik er også utsatt. Fluene kan lett komme i kontakt med halvferdige eller ferdige produkter, noe som ikke er tillatt i henhold til norsk næringsmiddellovgivning. I bryggerier kan fluene bringe med seg uønskede gjærsopper. I butikker kan fruktfluer formere seg under panteautomater og deretter fly rundt frukt- og grønnsaksdiskene. Larver som har utviklet seg i flasker, forpupper seg ofte på innsiden av flasken. Puppene er brune og sitter godt fast. Selv ved industriell flaskevask kan puppene være vanskelige å fjerne, og de kan senere bli oppdaget i nye produkter som er til salgs. Fruktfluer kan også bli tallrike i frukt- og grønnsakslagre der råtne varer kan være til stede. I kompost eller der store mengder poteter dumpes, kan det oppstå store svermer av fruktfluer som kan trenge inn i hjem og butikker opptil en kilometer unna. Det er også blitt påpekt at fluene kan fly mellom urene og rene miljøer og dermed potensielt spre sykdomsfremkallende smittestoffer, selv om dette trolig har begrenset betydning i praksis.

Forebygge og bekjempe angrep?

Forebygging innebærer å tømme lagre med tomflasker eller returbokser jevnlig, unngå at frukt eller grønnsaker, spesielt om høsten, ligger lenge i søppelkasser eller avfallsdunker, rense avløpsrenner i bakerier og opprettholde god hygiene. Næringsmiddelindustrier i risikogruppen bør ha finmasket fluenetting for å hindre at de små fruktfluene flyr gjennom. Lagre for frukt og grønnsaker bør holdes ved lav temperatur.

Bekjempelse av fruktfluer innebærer først og fremst å finne kilden der larvene formerer seg. Det er der man også vil finne høy tetthet av voksne fluer som er ute for å spise og legge egg. Etter at kilden er fjernet eller renset, kan det fortsatt sverme fruktfluer i lokalene i flere uker. Fruktfluer som Drosophila melanogaster og Drosophila repleta lever i omtrent 40 til 50 dager. Hvis de hindres i å formere seg videre, vil populasjonen gradvis dø ut. Hvis man trenger rask reduksjon av bestanden, kan forsiktig bruk av pyretroider vurderes. Næringsmidler må dekkes til før behandling.

Vanlige innendørs fruktfluearter i Norge

Noen vanlige innendørs fruktfluearter inkluderer Drosophila repleta, Drosophila funebris, Drosophila immigrans, bananfluen Drosophila melanogaster, Drosophila busckii og Lordiphosa (Drosophila) fenestrarum. Flere arter knyttet til menneskelig aktivitet kan forventes å dukke opp i Norge i fremtiden, som for eksempel Drosophila simulans, Drosophila tristis, Drosophila limbata og Drosophila confusa.