Humlebolvoksmott

Humlebolvoksmott regnes ikke som et skadedyr i hus, men både møll, larver og kokonger kan av og til dukke opp innendørs i stort antall.

Utviklingen foregår som regel i gamle vepsebol eller humlebol. Når larvene forpupper seg, spinner flere larver kokongene sine tett sammen i en sammenvevd matte. I noen tilfeller kan disse sammenspunnede kokongene lage merker i underlaget.

Utseende

Humlebolvoksmott (Aphomia sociella), tidligere kjent som humlebolmøll, har et vingespenn på 23–38 mm. Hannen og hunnen ser svært forskjellige ut.
Hunnen er vanligvis størst og gråbrun med to svarte flekker midt på hver framvinge.
Hannen har et uregelmessig, mørkt bånd midt på framvingen, hvor den innerste delen er lyst grålig og den ytterste delen rødbrun.
Larvene er gule med et kjøttrødt hode og forbrystskjold. Larvens forkant av hodet er mørkt rødbrunt, og de små åndehullene langs kroppssidene er markert med svarte kanter.

Levevis

Humlebolvoksmott er utbredt i hele Sør-Norge. Den er aktiv ved skumring og etter mørkets frembrudd. Larvene lever i bol av stikkveps og humler, men sjelden i underjordiske bol. Et stort antall larver kan finnes i ett bol. I vepsebol spiser larvene først gamle celler, «papirvegger» og annet avfall, men går senere også løs på celler med yngel. I humlebol spiser de «krukker» og kaker med honning, pollen og yngel. Hele bolet kan bli innsponnet i silketrådene fra larvene, som lager et nettverk av tunneler. Når humler bygger bol i fuglereder, finner larvene ekstra næring i hår, fjær og andre dyre- og planterester. I underjordiske bol kommer larvene gjerne opp til overflaten og spinner kokonger på bakken i nærheten. Det er anslått at mer enn halvparten av alle undersøkte humlebol kan være angrepet av humlebolvoksmott. Likevel klarer de fleste humlesamfunn å produsere nye dronninger.

Når larvene er fullvoksne i september, spinner de en gråbrun, svært slitesterk kokong. Kokongene samles ofte i en stor masse, ligger side om side og er svært vanskelig å løsne fra hverandre på grunn av de sterke silketrådene. Larvene overvintrer i kokongene og forpupper seg våren etter. De voksne møllene kommer frem i april/mai og kan ofte dukke opp i store mengder i hus der det har vært et vepsebol i luftekanaler eller lignende. I oppvarmede hus kan de også komme frem tidligere.

Skade

Humlebolvoksmott gjør vanligvis ingen skade, men av og til kan man finne kokongspinn i hus der det tidligere har vært humle- eller vepsebol. Når kokonger er spunnet direkte mot treunderlag, kan det oppstå spor eller merker i treverket. I ett tilfelle gjorde larvene skade ved å forpuppe seg på klær i en klesbutikk. I et annet tilfelle dukket møllene opp i omtrent 14 dager inne i en operasjonssal på et sykehus. Larvene hadde sannsynligvis utviklet seg i et vepsebol i forbindelse med et ventilasjonsanlegg uten filter. De hadde vandret mot luftstrømmen og forpuppet seg i ventilasjonssystemet inne i operasjonsstuens vegger.

Bekjempelse

Det er som regel ikke nødvendig med annen bekjempelse enn å fjerne kokongene. Møll som klekker, vil ikke legge larver som kan skade huset. Eventuelle møll kan fjernes med støvsuger.