Humler

Humler er fredelige og svært nyttige insekter som spiller en viktig rolle i pollinering, men de kan stikke hvis de blir truet eller plaget.

I Norge finnes det 35 arter av humler, inkludert syv typer snyltehumler som legger egg i andre humlers bol.

Humler er bemerkelsesverdige for sin evne til å regulere kroppsvarmen. Før de kan fly, varmer de opp kroppen ved å surre med vingene, og foretrekker en kroppstemperatur på 35–40 °C. Dette gjør dem i stand til å fly selv i snøvær tidlig om våren, godt isolert av sin tykke pels.

Humlesamfunn varierer i størrelse fra noen titalls til flere hundre individer.
Om våren etablerer en befruktet dronning bolet alene, som kan være i eller over jorden, for eksempel i en steinrøys, et musebol eller i husvegger. Bolet brukes kun ett år. Dronningen utfører alt arbeidet i starten, men etter hvert hjelper de første arbeiderne til med oppfostringen av kolonien. Bol kan inneholde 100–400 individer på sitt største.

Humlene lever av nektar og pollen og er svært effektive pollinatorer, spesielt på langkronte blomster som honningbier ikke når. Blant annet rødkløver, frukttrær og tomater er avhengige av humlers pollinering, og de holdes ofte som husdyr i drivhus.

Det er vanlig å finne døde humler under lindetrær om sommeren. Tidligere ble dette forklart med giftstoffer i lindenektar, men nyere forskning peker på sult, alderdom og predasjon som hovedårsaker.

Hunnene og arbeiderne har glatt stikkebrodd som gjør at de kan stikke flere ganger, men humler stikker sjelden og kun når de føler seg truet. Stikken oppleves omtrent som vepse- eller bistikk.

Hvis humler bygger bol i husvegger, gjør de ingen skade.
Bolet varer bare én sesong, og sprekker kan tettes om høsten for å forhindre nye bol.
Gitt humlenes store nytte, anbefales det å la bolet være i fred.