Kjempetreveps

Kjempetrevepsen (Urocerus gigas) ligner en stor stikkeveps med sine gule og svarte farger, men den kan ikke stikke og er helt ufarlig.

Kjempetrevepsen legger egg i nylig døde eller døende bartrær. Larvene lever i veden og bruker mellom to og tre år på å utvikle seg.

Utseende

Med sine karakteristiske gule og svarte farger er kjempetrevepsen lett å kjenne igjen og vanskelig å forveksle med andre insekter. I motsetning til stikkeveps er kroppen sylindrisk og ikke innsnevret mellom brystet og bakkroppen. Hunnen er stor, mellom 2,4 og 4,4 cm lang, og har et langt eggleggingsrør. Kroppen har tydelige gule og svarte markeringer, mens vingene har et markant mønster. Antennene og beina er også gule, og det er en gul flekk på hver side av bakhodet. Hannen er noe mindre. Den har en svart forkropp og en orangerød bakkropp som er svart på enden. Larvene er store, hvite og sylindriske, med en tydelig leddet kropp, et lite hode og tre korte par bein. På bakkroppen har larven en mørk pigg. Fullvoksne larver kan bli opptil 4 cm lange.

Utbredelse

Kjempetrevepsen er vanlig i hele Norge der det finnes skog. Den kan imidlertid også bli fraktet med ved, noe som gjør at den kan dukke opp utenfor sitt naturlige område. Kjempetreveps er utbredt over store deler av den nordlige halvkule. Den foretrekker svekkede eller døde trær, særlig stående døde trær, tømmer og stubber. De finnes ofte i de nederste delene av treet, spesielt der treverket er utsatt for sol.

Levevis

Kjempetrevepsen er nært knyttet til døende eller nylig døde bartrær, særlig gran, men den finnes også i furu, lerk og edelgran. De voksne vepsene flyr fra juli til september. Hannene holder seg nesten utelukkende i tretoppene, der paringen finner sted, og de blir derfor sjelden sett.

Hunnene borer sitt eggleggingsrør et par centimeter inn i veden til nylig døde eller døende trær for å legge eggene. Tømmerlunder som blir liggende om sommeren, er spesielt godt egnet. Sammen med eggene etterlater hunnen et slim som inneholder en spesialtilpasset sopp. Denne soppen vokser i veden, og det er dette soppinfiserte treverket larvene lever av.
Larvegangene går på kryss og tvers inne i veden og fylles med fint boremel, som består av gnagespon og avføring fra larvene. De runde gangene har en diameter på 4–7 mm og kan bli over 1 meter lange. Larveutviklingen tar vanligvis to år, men kan ta mye lenger tid dersom treverket tørker. De siste to centimeterne av larvegangene er tomme for boremel. Det er her vepsen forpupper seg. Når vepsen forlater treverket, lager den et rundt hull på 4–7 mm som den kryper ut gjennom.

Blå treveps (Sirex juvencus) har tilsvarende levesett som kjempetrevepsen.
Sporene i treverket er identiske, men de voksne vepsene er lette å skille.
Blå treveps er metallisk blå, mens den sjeldnere, svartfotede trevepsen (Sirex noctilio) også skiller seg klart fra de andre vepsene som voksen.

Er kjempetreveps et skadedyr?

Kjempetrevepsen utgjør ingen fare for mennesker siden den ikke kan stikke. Eggene legges bare i helt ferskt trevirke. Man bør imidlertid være oppmerksom på at treveps kan klekke fra planker som allerede er brukt som bygningsmateriale, dersom de har blitt infisert før treet ble bearbeidet ved sagbruket.