Klatremus

Klatremus (Myodes glareolus) er vanligst i skogsterreng, men den kan også finnes så høyt som 1400 meter over havet i Sør-Norge.

I nord er klatremusa utbredt helt opp til de nordligste delene av Nordland. Sammen med skogmus er klatremus den vanligste musearten som trekkes inn i hus i vinterhalvåret. Klatremus kan invadere bygninger og er et reservoar for musepest, en sykdom som kan smitte til mennesker.

Utbredelse

Klatremus finnes over hele Norge, inkludert de nordlige delene av Nordland. Arten trives best i skogområder og er mest vanlig der, men man kan også finne den i høyfjellet, opptil 1400 meters høyde.

Kjennetegn

Voksne klatremus har en rødbrun rygg med en diffus overgang til grå sider, og buken er gråhvit eller grågul. Føttene er hvitgrå. Unge klatremus har ofte en gråbrun rygg. Kroppslengden varierer mellom 8 og 13 cm, mens halen, som er tofarget, er 3–7 cm lang. Vekten ligger som regel mellom 14 og 40 gram. Ørene er små sammenlignet med husmus og skogmus, og snuten er butt.

Et kjennetegn hos alle gnagere er gnagertennene, som er store, krumme, kontinuerlig voksende og svært harde. Tennene forblir skarpe ved kontinuerlig sliping mot hverandre under gnaging.

Klatremusens ekskrementer er 6–7 mm lange og 2–3 mm tykke, sylindriske med avrundede ender. Ekskrementer fra andre dyr kan forveksles med muselort, spesielt ekskrementer fra flaggermus. Flaggermuslort består imidlertid kun av insektrester og smuldrer lett opp ved berøring.

Spor etter mus kan også oppdages ved hjelp av fotavtrykk i støv eller materiale som talkum eller mel. Man kan slik se om det er mus eller rotter i huset, og identifisere deres vandringsveier. Ofte vil man se haleavtrykk mellom fotsporene.

Livssyklus

Klatremus yngler om sommeren, med en drektighetstid på rundt tre uker. Den får vanligvis 2–4 kull per år, med 3–8 unger per kull. Klatremus yngler ikke innendørs, men lager ganger og bol på eller under bakken.

Atferd

Klatremus er hovedsakelig aktiv i skumringen og om natten, men det er heller ikke uvanlig å se den om dagen. Arten er en svært dyktig klatrer, og mye av matsøket foregår i kratt, busker og trær.

Fødeopptak

Klatremus spiser primært frø, knopper, bær, bark og lav, men den kan også spise smådyr. Arten er, som alle gnagere, en ivrig hamstrer av mat.

Klatremus som skadedyr

Klatremus trekker ofte inn i bygninger om høsten, noe som kan føre til problemer for mennesker. De er ofte skyld i økonomiske tap, særlig i bygninger hvor matvarer lagres eller produseres. Klatremus spiser all slags mat og dyrefôr de får tak i. I tillegg forurenser de mat og omgivelser med urin og ekskrementer. De kan også forårsake strukturelle skader på bygninger ved å gnage hull i vegger, gulv, dører eller tak. Isolasjonsmaterialer, møbler, klær, bøker og elektriske ledninger kan også bli ødelagt. Døde dyr som blir liggende i vegger eller gulv kan skape luktproblemer.

Smittespredning fra klatremus

Gnagere har generelt atferd som bringer dem i kontakt med skitne miljøer, noe som gjør dem til effektive smittespredere. På verdensbasis er gnagere reservoarer for flere virus-, bakterie- og parasittsykdommer som kan utgjøre en helsefare for mennesker.

Klatremus er et kjent reservoar for musepest (Nephropathia epidemica). Sykdommen kan smitte til mennesker, særlig ved inhalasjon av virus fra tørkede ekskrementer, eller gjennom forurenset drikkevann. Musepest smitter ikke fra person til person. De fleste registrerte tilfellene i Norge er fra Oppland og Hedmark.

For å redusere smitterisiko bør man rengjøre områder med mus ved hjelp av en fuktig klut, siden kosting eller støvsuging kan virvle opp smittestoffer. Hansker og munnbind anbefales. Videre bør maten lagres i tette beholdere, og bygninger bør sikres mot gnagere.

Forebygging og sikring

Den mest effektive måten å redusere problemer med klatremus innendørs er å hindre dem fra å komme inn. Alle åpninger over 5–6 mm må tettes. Kjellervinduer bør være hele, og ventilasjonsåpninger bør sikres med metallnett. Dører må slutte tett til karmen, og metallbeslag kan brukes nederst på dører for å hindre gnaging. Hull og sprekker i vegger må tettes, og rørgjennomføringer må sikres med betong eller spesialmateriale. Glem ikke åpninger høyt oppe på bygninger, siden klatremus er svært gode klatrere.

Det er også viktig å redusere tilgang til mat og vann rundt bygninger, samt unngå vegetasjon som kan huse gnagere. Mating av fugler nær bygninger bør unngås.

Bekjempelse

Opprydding:
Effektiv bekjempelse krever grundig opprydding i og rundt bygningen. Søppel, matrester og skjulesteder må fjernes. Kratt og høyt gress nær bygninger bør klippes, og matavfall må sikres.

Feller:
Klappfeller er enkle og effektive for bekjempelse av mus. Disse skal plasseres langs vegger, hvor mus beveger seg. Forskjellig åte, som peanøttsmør eller bacon, kan brukes for å tiltrekke musene.

Gift:
Gift er effektivt, men har mange ulemper, som forgiftning av andre dyr og luktproblemer fra døde mus. Derfor anbefales ikke bruk av gift i private hjem.

Etterkontroll:
For å sikre at bekjempelsen har vært vellykket, bør man jevnlig lete etter tegn som ekskrementer og gnagemerker. Feller kan brukes til overvåking. Hvis det fortsatt er aktivitet, må årsaken undersøkes og tiltak iverksettes.