Messingbille

Messingbille tilhører familien tyvbiller (Ptinidae) og finnes oftest i bygninger med dårlig renhold. Den er altetende og lever blant annet av korn- og melprodukter, ulike typer vegetabilsk avfall, tekstiler og skinn.

Skadene den forårsaker er som regel av liten økonomisk betydning, men den kan oppleves som sjenerende.

Utseende

Messingbille (Niptus hololeucus) er 3,0-4,5 mm lang og brun av farge, med en kropp dekket av gyllengule hår. Kroppen har en markert innsnøring bak forbrystet og er delt i to kuleformede deler. De lange antennene og bena gjør at den kan minne om en edderkopp i kroppsform. Lårene er tykkere mot enden, noe som gir dem et klubbeformet utseende. Messingbillen har ikke vinger og kan derfor ikke fly.

Larvene er gulhvite med brunt hode, krumbøyde og kan bli 3-5 mm lange. De er relativt tykke, har små ben og beveger seg lite. Normalt gjennomgår de tre larvestadier.

Livssyklus

Hunnen legger vanligvis 20-50 egg i løpet av en livstid, men kan maksimalt legge opptil 220 egg. Reproduksjonen avhenger av tilgang på vann. Eggene er hvite, klebrige og plasseres enkeltvis eller i små grupper på fødeemner der larvene skal utvikle seg. Ved en temperatur på 18-20°C klekkes eggene etter 11-20 dager. Larveutviklingen tar rundt 150 dager ved samme temperatur. Når larven er utvokst, finner den et beskyttet sted, spinner en rund kokong og forpupper seg der. Puppeperioden varer i 18-26 dager, og ved høyere temperaturer går utviklingen raskere.

De voksne billene kan leve i opptil 250 dager, selv om 20 dager er mer vanlig. Messingbillen har vanligvis én til to generasjoner per år.

Levested

Messingbiller spredte seg fra Sør-Russland til Europa mellom 1840 og 1870 og ble først oppdaget i Norge i 1875. De sprer seg enten ved egen forflytning eller via transport av infiserte varer. Billene tåler lave temperaturer godt, er aktive ved 0°C og finnes i tempererte soner.

Både voksne biller og larver er altetende. De lever i ulike matvarer som mel, gryn, kakao, tørket frukt, pasta, kjeks, ost, krydder, dyrefôr og tørket kjøtt. I tillegg spiser de tekstiler som ull, lin og naturlig silke. Det er også rapportert at de kan finnes i skinn, fjær, papir, døde dyr som mus og rotter, insektrester, ekskrementer fra gnagere og fuglereir.

Messingbillen trives i gamle trehus, matvarelagre og kjellere, spesielt i fuktige og kjølige rom, sprekker, gulv- og veggfyllinger og på steder som er vanskelige å rengjøre. Ofte oppdages de i forbindelse med ombygging av eldre bygninger.

Billene kan påtreffes hele året, men flest funn i Norge skjer om høsten (oktober til desember) (3). De er lyssky og mest aktive om natten. Messingbille er mindre vanlig enn flekket tyvbille og australsk tyvbille.

Skade

Angrep av messingbille fører vanligvis til liten økonomisk skade, men kan være plagsomt. Skadene oppstår ved at de forurenser matvarer med ekskrementer, døde individer, kokonger, silke fra larver og larverester. Dersom mat oppbevares over lengre tid, kan billene formere seg og bli tallrike. Hele korn angripes sjelden av tyvbiller.

Når larvene er ferdigutviklet, forlater de matvarene for å forpuppe seg på trygge steder. Dette kan resultere i hull i esker, sekker og lignende. Larvene kan også gnage små groper i hyller eller gulv der de har oppholdt seg, men dette fører sjelden til alvorlig materiell skade. Voksne biller er også kjent for å gnage på tekstiler, pels, lær, tørre planter, bøker, garn, syntetiske materialer og insektsamlinger i museer.

Forebygging

For å forebygge angrep av messingbille bør matvarer oppbevares i tette beholdere, for eksempel glass eller solide plastbeholdere med lokk. Godt renhold og rask rotasjon av tørre matvarer vil redusere risikoen for angrep.

Bekjempelse

Messingbiller blir sjelden tallrike. Siden de er altetende og lyssky, kan det være vanskelig å finne alle gjemmestedene deres. Slike steder kan være ansamlinger av matrester, hår, fjær, døde insekter eller lignende, for eksempel bak skap eller i hjørner på loft. Fuglereir på loftet eller mus og rotter i veggene kan også bidra til forekomster av messingbiller. Å fjerne angrepne gjenstander og støvsuge grundig er ofte nok til å bli kvitt dem.

Om man oppdager messingbiller på kjøkken eller i varelager, bør infiserte matvarer enten kastes eller varmebehandles. Oppvarming av matvarer i et par timer ved 55°C er en effektiv metode. Deretter bør hyller, skap, skuffer og eventuelle sprekker støvsuges grundig.

Insektmidler anbefales ikke til bekjempelse av messingbille, da slike midler kan være giftige for mennesker og ikke bør brukes i nærheten av matvarer.