Rødmus

Rødmus (Myodes rutilus) ligner mye på klatremus, men kan lett skilles på halen, som er kortere og tett behåret. Rødmus er utbredt i Nord-Norge og ned til det nordlige utbredelsesområdet for klatremus. 

Det er derfor lite sannsynlig å finne begge artene på samme sted. Akkurat som klatremus kan rødmus komme inn i bygninger og fungere som reservoar for musepest, som kan smitte mennesker.

Utbredelse

Rødmus finnes over hele Nord-Norge, ned til Salten i Nordland. Arten trives best og er mest tallrik i skogområder, men den kan også finnes på de treløse områdene i Finnmark, hvor den lever godt i mose og lyng.

Kjennetegn

Rødmus har en rødbrun rygg, gulbrune sider og en gråhvit underside. Som navnet tilsier har rødmusa en sterkere rødfarge enn klatremusa. Selv om rødmus og klatremus ligner, er halen hos rødmus kortere og tett behåret. Kroppen har en lengde på 8–12 cm, og halen måler 2–4 cm i tillegg. Vekten ligger vanligvis mellom 20 og 40 gram. Ørene er små sammenlignet med husmus og skogmus, og snuten er butt.

Et karakteristisk kjennetegn hos gnagere er fortennene, som er store, krumme og meget harde. Tennene vokser kontinuerlig og slipes skarpe når dyret gnager.

Ekskrementene til rødmus er 6–7 mm lange, 2–3 mm tykke, sylindriske og har avrundete ender. Man kan imidlertid forveksle ekskrementer fra rødmus med noen andre dyr, spesielt flaggermus. Flaggermuslort består kun av insektrester og smuldrer lett opp ved berøring. Man kan også bruke fotspor i støv, eller strø ut mel eller talkum for å identifisere hvilke dyr som er til stede.

Livssyklus

Rødmusa yngler om sommeren, med en drektighetstid på tre uker. Den kan få mellom ett og fire kull per år, med 7–8 unger i hvert kull. Rødmus yngler ikke innendørs, men trekker gjerne inn i bygninger om høsten. Rødmus er kjønnsmodne etter 4-8 uker.

Atferd

Rødmus er hovedsakelig nattaktiv og en dyktig klatrer. Den leter etter mat i busker og trær, men holder seg også på bakken. Rødmus er også en dyktig svømmer.

Fødeopptak

Rødmus spiser for det meste frø, knopper, bær, bark og lav. Den kan også spise smådyr og fugleegg. Arten har en sterk tendens til å hamstre mat, som er typisk for gnagere.

Rødmus som skadedyr

Rødmus trekker ofte inn i bygninger om høsten. Når de bor i og rundt bygninger, fører det nesten alltid til problemer. De kan forårsake økonomiske tap spesielt i bygninger hvor mat lagres eller produseres. Rødmus spiser mat og dyrefôr de får tilgang til, og kan forurense med ekskrementer og urin. De gnager hull i vegger, gulv, dører og tak, og kan skade isolasjonsmaterialer. Rødmus kan også ødelegge møbler, klær, bøker og elektriske ledninger. Døde dyr i vegger og gulv kan forårsake luktproblemer.

Smittespredning fra rødmus

Gnagere kan komme i kontakt med skitne områder og matvarer, noe som gjør dem smittebærere. På verdensbasis er ulike gnagere reservoarer for mange sykdommer. Rødmus er kjent som reservoar for musepest (Nephropathia epidemica), som kan smitte mennesker.
I Sør-Norge, hvor rødmus ikke finnes, overtar klatremus denne rollen. Smitte skjer sannsynligvis gjennom inhalasjon av tørket urin og ekskrementer eller via forurenset vann. Musepest smitter ikke mellom mennesker.

Ved rengjøring av steder med gnagere bør våte kluter brukes for å unngå oppvirvling av farlige partikler. Munnbind og hansker kan gi ekstra beskyttelse. Det er også viktig å oppbevare matvarer i tette beholdere og sikre bygninger mot gnagere. Ved arbeid med vedstabler eller støvete områder bør man være ekstra forsiktig.

Forebygging og sikring

Det viktigste tiltaket for å redusere rødmus-problemer innendørs er å hindre dem i å komme inn. Å bekjempe skadedyrene uten først å sikre bygningen vil føre til nye problemer senere.

Alle åpninger større enn 5–6 mm må tettes. Kjellervinduer må være hele, og ventilasjonsåpninger bør sikres med metallnetting. Dører må slutte tett inntil karmen. Metallbeslag nederst på dører kan forhindre gnageskader. Hull og sprekker i vegger må tettes med betong eller metallplater. Kjellergulv bør være støpt. Trær bør beskjæres slik at greiner ikke henger over taket.

Uteområder som gir tilgang på mat og bolplasser, som tett vegetasjon, bør ryddes.
Unngå mating av fugler nær bygninger.

Bekjempelse

Opprydding
Grundig opprydding innendørs og utendørs kan redusere rødmusenes tilgang på mat og skjulesteder. Høyt gress, busker og nedfallsfrukt bør fjernes. Matvarer på lager bør roteres, og plasseres minst 45 cm opp fra gulvet.

Feller:
Klappfeller er effektive for å bekjempe rødmus. Fellene bør plasseres langs vegger der musene ferdes. Utløseren skal vende mot veggen, og helst settes to og to nær hverandre. Åte kan være peanøttsmør, sjokolade, frukt eller bomull. Feller bør sjekkes jevnlig.

Gift:
Musegift brukes ofte, men kan medføre risiko for forgiftning av andre dyr. Forgiftet åte bør alltid plasseres i sikrede åtestasjoner. Private kan kun bruke ferdigfylte åtestasjoner innendørs.

I de fleste tilfeller kan problemer løses med forebygging, opprydding og bruk av feller framfor gift.