Splintvedbille

Splintvedbiller er en gruppe insekter hvor flere arter kan opptre som skadedyr i treverk. I Norge forekommer splintvedbiller vanligvis i importerte tregjenstander innendørs.

De lever av harde treslag som kirsebær, ask, eik og alm, i tillegg til mange tropiske tresorter. Angrep av splintvedbiller skjer kun i trevirke som er under 10 år gammelt, men treverk som blir angrepet kan bli fullstendig ødelagt.

Utseende

Underfamilien splintvedbiller (Lyctinae) tilhører billefamilien hettebiller (Bostrichidae), der flere arter kan angripe treverk. Splintvedbiller er rødbrune til svarte, og de måler fra 2,5 til 8 mm i lengde. Kroppen er avlang, med et hode som er synlig ovenfra. De to ytterste antenneleddene er tykkere enn resten og danner en kølle. Larvene er hvite med mørkt hode og er bredere foran enn bak. De kan gjenkjennes ved at spiraklene (hullene på siden av kroppen der larvene puster) bakerst er betydelig større enn de øvrige.

Utbredelse

Det finnes rundt 70 arter av splintvedbiller i verden, og mange av dem er alvorlige skadedyr. I Norge forekommer enkelte importerte arter innendørs, men kun eikesplintbille (Lyctus linearis) (lengde: 2,5–5 mm) finnes naturlig her. Arten finnes langs kysten av Sør-Norge opp til Hordaland. Eikesplintbillen har global utbredelse, og angrep kan derfor også skyldes importerte individer.

Parkettbillen (Lyctus brunneus) (lengde: 2,5–8 mm) er et annet vanlig skadedyr som jevnlig importeres. Den stammer opprinnelig fra Nord-Amerika, men har i dag en global utbredelse. Andre splintvedbiller kan også importeres med tømmer, som arter i slekten Trogoxylon sp., som tidvis er påvist i Norge.

Spor etter splintvedbiller

Angrep av splintvedbiller kan kjennes igjen på overflaten av treverket ved små, runde flygehull (der de voksne billene kommer ut), som er rundt 1 mm brede. Larvegangene er også runde, omtrent 1 mm brede, og kan gå i ulike retninger i treet. Boremelet fra splintvedbiller er lyst, svært fint og løst pakket, uten synlige fragmenter. Når voksne biller borer seg ut, følger boremelet med.

Levevis og livssyklus

Navnet splintvedbiller kommer fra larvenes behov for å leve i splintveden, den delen av treet som ligger utenfor kjerneveden. De angriper kun harde treslag som eik, ask, alm, hickory, kirsebær, valnøtt og osp. Parkettbillen kan også angripe bambus. Larvene graver seg gjennom veden, men de kan ikke fordøye cellulose. Det er stivelsen i veden de er ute etter. Hunnene smaker seg frem til treverk med høyt stivelsesinnhold. Når treverket eldes, reduseres stivelsesinnholdet, og derfor angripes ikke tre som er eldre enn 10 år.

Larvene utvikler seg når treverkets fuktighetsinnhold er mellom 8 og 32 %. Optimale forhold ligger mellom 10 og 20 %. De angriper ikke nyhogd ved med fuktighet over 32 %, og utviklingen stopper i ved med fuktighet under 6 %.

Eikesplintbillen kan ses utendørs som voksen mellom midten av juni og slutten av juli, men innendørs kan voksne individer dukke opp hele året. Etter parring finner hunnen et sted å legge egg, som regel i sprekker, tidligere flygehull eller porer i treverket. Egg kan ikke legges i materialer behandlet med maling, voks eller lakk, men dersom sprekker eller hull oppstår, kan angrep likevel skje. Hver hunn legger rundt 20 egg, som klekker etter én til tre uker.

Utviklingstiden for larvene varierer fra 2 til 9 måneder, avhengig av fuktighet, temperatur og næringstilgang i veden. I oppvarmede bygninger kan larver være aktive hele året, og to generasjoner per år er mulig. Dersom næringsinnholdet er lavt, kan utviklingen ta 2 til 4 år. Splintvedbiller kan også gnage seg gjennom bly, asbest og gips for å komme seg ut av treverket.

Skade

Splintvedbiller importeres ofte med møbler, bilderammer eller andre tregjenstander. De kan også forekomme i trevarer av eik produsert i Norge. Ved angrep over flere år kan billene fullstendig pulverisere gjenstandene de angrep. Utover flygehullene kan overflaten se intakt ut, selv om treverket er oppspist. Angrepet kan også spre seg til andre gjenstander av eik eller andre harde treslag.

På oppvarmede lagre for møbler, bilderammer eller andre tregjenstander bør man være særlig oppmerksom for å forhindre spredning. Det er viktig å merke seg at splintvedbiller kun legger egg i ubehandlede materialer av relativt ung alder.

Innførsel i boliger

Splintvedbiller kommer vanligvis inn i hus via møbler, trerammer, parkett eller andre produkter laget av harde løvtrær. Egg legges oftest i treverket på sagbruket eller andre steder der treet ble lagret før bearbeiding. Angrep kan imidlertid fortsette i årevis dersom det finnes annet ubehandlet og relativt nytt materiale, som for eksempel eik. Eikesplintbille kan også komme inn i boligen via eikeved.

Forebygging

Det kan være vanskelig å forebygge splintvedbiller. Likevel er det lurt å undersøke nyinnkjøpte møbler og andre tregjenstander for flygehull. Hvis biller oppdages, bør andre tregjenstander i ubehandlet, nytt og hardt treverk fjernes til angrepet er bekjempet.

Bekjempelse

Ved angrep av splintvedbiller er det viktig å identifisere kilden til angrepet. Vanligvis er det mulig å finne tregjenstanden som har brakt billene inn. Når kilden er identifisert, bør man vurdere om det finnes annet materiale på stedet som kan angripes.

Hvis en enkelt gjenstand, som for eksempel nylagt parkett, er infisert, bør selgeren informeres. Nyinnkjøpte trevarer skal ikke inneholde skadedyr. Selger bør gjøres oppmerksom på problemet fordi det kan involvere flere gjenstander fra samme parti. Angrepet treverk må fjernes for å hindre spredning.

Kuldebehandling kan brukes til å drepe splintvedbiller i enkeltgjenstander. Lagring ved -18 ºC i 72 timer er tilstrekkelig, men det er viktig å forsikre seg om at kjernetemperaturen i treet faktisk når -18 ºC. Gjenstanden må også ha vært oppbevart innendørs før behandlingen startes.

Vanlig parkettbille kan overleve gradvis synkende temperaturer, som ved årstidsforandringer om høsten. Ved varmebehandling må gjenstanden oppbevares i minst 24 timer ved 60 ºC. Kjernetemperaturen i treverket må nå dette nivået. Denne metoden egner seg best for grove materialer, som trepaller, da varme kan forårsake sprekkdannelser.