Svertesopp

Svertesopp, også kjent som jordslag, er en type sopp som kan forårsake varig misfarging av bygningsmaterialer. Svertesopp tilhører en gruppe mikrosopper med mørkfargede hyfer som kan misfarge trevirke og malte overflater.

Disse soppsortene finner næring på overflaten av eller i malingsfilmen, i støv eller lignende. Svertesoppvekst er tett knyttet til fuktighet og mangelfull uttørking, spesielt på mur, puss og silikatmaling som er uorganiske materialer.

Svertesopp opptrer i situasjoner der det er langvarig og kraftig fuktbelastning, samtidig som materialene ikke får mulighet til å tørke ut.
Vanligvis vokser råte- og muggsopper i temperaturer mellom 5 og 30°C, både innendørs og utendørs.
En fuktig høst etter en mild sommer, samt varmere og våtere vintre, kan bidra til raskere gjentakelse av svartsopp og grønske. En annen årsak er at moderne maling og beis inneholder mindre giftstoffer enn tidligere. Kondens som oppstår på grunn av kuldebroer kan skape et ideelt miljø for svertesopp og muggsopp på innvendige overflater.

Selv om svertesopp kan være uestetisk, har det vanligvis begrensete konsekvenser for konstruksjonen. Regelmessig rengjøring og vasking av overflater kan forebygge sopp- og råteskader.
Det er viktig å være oppmerksom på fuktighetskontroll og tiltak for å sikre at bygningsmaterialer ikke blir utsatt for langvarig fuktighet, da dette kan øke risikoen for svertesopp og andre sopptyper.
Det er verdt å merke seg at svertesopp ikke fører til råte i materialene, men det kan være en indikasjon på fuktproblemer som bør håndteres for å opprettholde et sunt og trygt innemiljø.

Hva er egentlig svertesopp?

Svertesopp, kjent som Aureobasidium pullulans, er en vanlig "imperfekt sopp" som kan finnes på ubehandlet treverk, på maling og beis.
Den tilhører en gruppe overflatesopper.
Selv om denne typen overflatesopp generelt ikke regnes som farlig, kan den potensielt forårsake skader som gjør det viktig å bli kvitt den.
Svertesoppen danner små svarte prikker som er spesielt synlige på hvite eller lyse vegger. Soppen ernærer seg ved å bryte ned stoffer i malingen og kan finne gode forhold mellom malingen og treverket.
Svertesopp kan også forekomme på plast og utvendige pussystemer.

Svertesopp kan føre til mer veps - en ekstra ulempe.

Når vepsen bygger bol, gnager den trevirke, som den blander med spyttet sitt til et slags papir. Når panelet er angrepet av svertesopp, brytes overflaten ned og treverket blir mykere. Vepsen foretrekker derfor å bygge bol i hus som er angrepet av svertesopp, ifølge fagsjef Johan Matsson i Mycoteam AS.
I tillegg til å være kosmetisk skjemmende, kan svertesoppen også øke sjansene for at andre, farligere sopptyper angriper treet, som for eksempel råtesopp. Tidligere har man betraktet svertesoppene som harmløse og kun et kosmetisk problem, men nå spør ekspertene seg om denne soppen er verre enn sitt rykte, ifølge Jotun.

Vegetasjon og fuktige somre kan ha negativ innvirkning på vegger i boliger. Dette kan føre til fuktrelaterte problemer og en økning i veksten av sopp, mose og alger. Her skal vi se på hvordan fuktighet påvirker veggene og hvilke tiltak som kan bidra til å bekjempe dette. Fuktighet og vekst av sopp, mose og alger.

Fuktighet i huset kan føre til dannelse av kondens på veggene, noe som igjen kan resultere i flassende maling, mugg og råte. Spesielt der det dannes kuldebroer, for eksempel ved stenderne i veggen, kan det skapes gunstige forhold for vekst av sopp. Varmebilder tatt med varmekameraer bekrefter at veksten av sopp er mer utbredt på steder der kuldebroer dannes. Beskytt veggene mot soppvekst.